• Bevegelsene i klasserommet

Et montessoriklasserom stimulerer til bevegelse, og ettersom den mentale utviklingen henger sammen med fysisk bevegelse, vil læringen gå lettere. 

• Valgfriheten 

Det å kunne få velge hva man vil arbeide med skaper en frihetsfølelse hos barnet som gjør at læringen blir både morsommere og bedre. Frihet til å velge aktivitet og anledning til å arbeide uforstyrret i sitt eget tempo er helt grunnleggende i montessoripedagogikken.

• Interessen får råde

En forlengelse av valgfriheten er muligheten til å fordype seg i det som interesserer. Å arbeide med noe som interesserer gir bedre resultater enn å streve med noe som er uinteressant. 

• Lærerens tilbaketrukne rolle

Læring skjer gjennom eget arbeid og egen forskning, ikke gjennom å høre en lærer prate. En lærer som gir fristende og stimulerende presentasjoner og øvelser vil få elever som engasjerer seg i arbeidet sitt. 

At miljøet er forberedt innebærer at pedagogene på forhånd har utformet det slik at det blir en best mulig arbeidsplass for barna. Det gjelder både det estetiske aspektet (farger, materialvalg og møblering) og utvalget av arbeidsmateriell. Miljøet skal legge til rette for en utforskende arbeidsmåte. Klasserommene deles inn i ulike soner. Orden og oversikt er også viktig for å skape et godt arbeidsmiljø og en god atmosfære.

Miljøet i montessoribarnehagen skiller seg fra miljøet i montessoriskolen. I barnehagen er det innredet mer hjemmeliknende og det finnes mye materiell som barna kan arbeide sensorisk og praktisk med. I skolealder har barna andre behov og da må miljøet møte disse. I skolen er det mye mer arbeidsmateriell i hyllene. Rommene er innredet for barna, ikke for læreren, som verken har kateter eller arbeidsbord i voksenhøyde. Sitteplassene ved bordene varierer, slik at barna kan veksle mellom å arbeide alene eller i grupper. Midt på gulvet ligger det et stort teppe, som både er en møteplass og en arbeidsplass. De elevene som har et stort fysisk bevegelsesbehov kan ligge på teppet mens de regner, leser eller skriver. Lærerens presentasjoner skjer som oftest på teppet. Da sitter læreren med en liten gruppe barn i en sirkel og har nærhet til alle.

Ja. En pedagogikk som bygger på respekt for barnet og barnets evner, og som har som målsetting å se hvert enkelt barn og møte barnet der hvor det befinner seg i sin utvikling, kan ikke være feil for noe barn!

Montessori visste det alle foreldre vet – nemlig at barn er nysgjerrige, fulle av oppdagelsesglede og ivrige etter å prøve ut nye ting. Og, i likhet med alle foreldre verden rundt, merket hun at barnas interesser varierer med alder og modenhet. For Maria Montessori var barnet alt annet enn en passiv mottaker. Hun tok barnets perspektiv og lot det indrestyrte læringsbehovet få en viktig plass. Barn har medfødte læringsinstinkter og brenner etter å lære, og de bygger sine kunnskaper gjennom å gjøre bruk av egne sanser og erfaringer. 

Men om montessori passer for alle barn, kan man nok kanskje si at montessori ikke passer for alle foreldre. De foreldre som helst vil oppdra sine barn til blind lydighet og som anser at barnet er som en tom pose som skal fylles opp med kunnskap, vil nok oppleve montessoripedagogikken som feil for sine barn. Autoritær oppdragelse står i sterk kontrast til Maria Montessoris ideer om frihet, den egne drivkraften og barnets søken mot selvstendighet.

Friheten som gis til montessoribarna har i blant blitt feiltolket. Man har trodd at barna får full frihet til å gjøre akkurat som de vil, og at det ikke finnes noen regler eller innskrenkninger i deres handlinger. Slik er det selvsagt ikke. Barnas frihet er en strukturert frihet hvor de gis frihet til å handle innenfor klare grenser i et nøye forberedt miljø. 

Barna får velge aktivitet, bevege seg rundt i rommet og stort sett få holde på så lenge de ønsker med arbeidet sitt. Men det enkelte barns frihet skal selvsagt ikke få gå utover et annet barns frihet. Barna får ikke lov til å forstyrre arbeidsroen i rommet, det er heller ikke tillatt å avbryte et annet barn som sitter fordypet i arbeid. Barna må også lære seg å vente på tur. Hvis et materiell eller redskap er opptatt, må barnet finne noe annet å gjøre inntil det er ledig. 

Montessoripedagogikken bygger på en ufravikelig tro på barnets indre vilje til å lære og utvikle seg. Maria Montessori oppdaget at den beste måten å oppnå disiplin på, var gjennom å gi barna frihet. Når barn finner en meningsfull sysselsetting, blir de roligere og en spontan arbeidsglede vokser fram. Barn som er fordypet i arbeid skaper ikke disiplinære problemer.

Ja. Noe av det materiellet som brukes på de lavere klassetrinnene i montessoriskolen er det samme som brukes i montessoribarnehagen. Barna kan arbeide med dette materiellet så lenge de har behov for det, og det vil variere fra barn til barn. Det er individuelt når barnet er modent for ulike typer innlæring, og det er pedagogens ansvar å observere hvert enkelt barn individuelt og gi det faglige utfordringer og oppfølging ut fra nettopp dette barnets utgangspunkt og behov.

Det kommer an på barnet – og selvsagt også på den skolen barnet bytter til. Det har vist seg at bytte av skole og pedagogikk kan være litt vanskeligere for barn i 9-10 årsalderen enn for barn i 12-13 årsalderen.

Et montessoribarn har vært vant til å bli oppmuntret til å arbeide selvstendig og til å få ta egne initiativ. Hvis det finnes rom for disse kvalitetene på den nye skolen, vil overgangen normalt gå uten problemer.